297
Heyret, ey büt, suretin gördükde lal eyler meni,
Sureti-halım gören, suret heyal eyler meni.
Mehr salmazsan mene, rehm eylemezsen bunca kim,
Saye tek sevdayi-zülfün payimal eyler meni.
Ze’fi-tale’, manei-tovfik olur, her nece kim,
Iltifatın arizumendi-vüsal eyler meni.
Men geda, sen şahe yar olmak yoh, emma neyleyim,
Arizu sergeşteyi-fikri-mehel eyler meni.
Tiri-kemzen atma kim, bağrım deler, kanım töker,
Ikdi-zülfün açma kim, aşüftehal eyler meni.
Dehr vekf etmiş meni nevres cavanlar eşkine,
Her yeten mehveş esiri-hettü hal eyler meni.
Ey Füzuli, kılmazam terki-teriki-eşk kim,
Bu fezilet dahili-ehli-kemal eyler meni.
No comments:
Post a Comment